ØJESTEN, 2013

Marit Benthe Norheims tale ved afsløring af værket

"Min verden er veldig annerledes enn deres verden.

Men en ting jeg forstår, etter å ha arbeidet med oppgaven til Marinen, er at noe kunstneren og soldaten har til felles, er troen på at det vi gjør har en betydning. Jeg ble derfor veldig engasjert i muligheten jeg fikk her, for å lage et symbol til markering av Forsvarets utsendte. Min første tanke var at skulpturen skulle understreke det menneskelige aspekt. Noe som er så allment at man kan forholde seg, enten man er utsendt, pårørende, ansatte eller bare utenforstående gjester.

Tittelen kom mens jeg var igang med arbeidet i full målestokk: ØjESTEN

Jeg har tatt utgangspunkt i en granittplate -  blå rønne, fra Bornholm, som kan gi fornemmelsen av et seil. På ”seilet”, har jeg slipt et relieff, av en ung mann/soldat, hvor hodet, som I ser utgjør øye eplet til det store ansikt i bakgrunnen.  Ansiktet kan assosiere på forskjellige måter – men det er jo soldatens oppgave å beskytte mennesker. Uansett hvilken oppgave han er på. Derfor er ansiktet kanskje et bilde på misjonen, - eller på den han er nær, som savner og tenker på ham, liksom dette menneske også er hans savn.

Længselen er manges følgesvenn.

Sokkelen er tenkt som baugen på en båt, og er hugget i rød Vonga granitt fra Sverige. Høyden på skipsbaugen er den samme som en stol, sådan at den kan brukes til å sitte på. Til kontemplasjon både for soldater og pårørende.

Jeg håper virkelig at skulpturen vil bli bruk som en tankesten. Tusen takk for en så betrodd oppgave,