GEIR JOHNSON, CURRICULUMVITAE

GEIR JOHNSON OM MUSIKKEN TIL RULLENDE ENGLE

Musikken som er skrevet til Marit Benthe Norheim´s engleskulpturer er skapt med to ulike perspektiver i mente:
1. Elektro-akustisk musikk som ledsager selve skulpturene.
2. Et verk for 8-stemmig kor som skal kunne fremføres separat fra skulpturene.

Ideen bak den elektro-akustiske musikken er at hver engel skal ha en unik lydverden som ledsager den, som er plassert inne i engelen, og følger den som en permanent lydinstallasjon. De seksten englene skal kunne være i stand til å "fremføre" musikken sammen, d.v.s. at alle lydene skal kunne høres i samme akustiske rom, men også være interessant nok til å bli utplassert alene i et urbant miljø. Den grunnleggende ideen bak lydinstallasjonen er å transformere dyre- fugle- og menneskelyder til en lydverden som minner om vokalmusikk. Engelen er et symbol med sterke konnotasjoner, og man kan kanskje finne det vanskelig - for ikke å si umulig - å skulle forbinde lyden av en engel med noe kjent opphav. Hver skulptur vil ha sin egen lydverden med en varighet på 12- 60 minutter.

Ideen bak korverket er at presentasjonen av skulpturene kan ses som en hendelse i en større kulturhistorisk kontekst. Mytologien rundt engelen som skikkelse er temaet for en diktsamling av poeten Henning Kramer-Dahl, som har beskrevet denne mytologien i en stil der han gir rom for overraskende og sterke metaforer, som møter leserens/lytterens personlige bilder. Resultatet er en tekstsamling som er livlig, noen ganger brutal, og med en meget fin sans for de kulturelle implikasjoner som belyses gjennom denne tolkningen. Musikken som blir skrevet til disse tekstene er hovedsakelig tonal, men gjør også bruk av moderne teknikker som klusterteknikker, Sprechgesang og spektral klangbehandling. Korverket vil ha en varighet på omlag 30 minutter. 

GEIR JOHNSON OM MUSIKKEN TIL ROTTEJOMFRUEN

”REISEN MELLOM LATTER OG GRÅT”

Den musikalske løsningen til denne skulpturen er tenkt basert på den menneskelige stemme i kombinasjon med datateknologi. I skulpturen implementeres en datamaskin og en sampler som kjører et interaktivt

program med musikalsk materiale, basert på stemmebruken til fire unge sangere.

Stemmene vil bli utløst inne i skulpturen hver gang et barn passerer bestemte steder i den innvendige sklien. Sangen toner også ut gjennom skulpturen via innebyggede høyttalere. Det utvendige lydnivået vil være diskret.

Bruken av materialet vil også bli basert på en fortolkning av temperamentene.

Det musikalske uttrykket komponeres i omlag 128 ulike musikalske symboler, hver av varighet inntil 16 sekunder.
Disse symbolene er så planlagt utløst av ulike værforhold, såsom årstider, lysforhold, temperatur og vind. Data om disse meteorologiske forhold lastes automatisk inn i datamaskinen, som fortolker dataene og sender signalene tilbake til sampleren.

Forholdet mellom de 16 sporene er med andre ord tenkt basert på innhenting av data som styrer den kompositoriske prosessen i sanntid, dvs at den i øyeblikket opplevede musikk ikke vil komme tilbake på akkurat samme måte.

Hele prosjektets strømbehov kan styres av et solenergianlegg som er montert i tilknytning til skulpturen Installasjonen vil bli laget i samarbeid med teknikere ved NoTAM. 

GEIR JOHNSON OM MUSIKKEN TIL CAMPINGKVINNER

Flyktningekvinnen
Jeg hadde lenge arbeidet med å finne en inngang til denne skulpturens historie da jeg kom over Mahmoud Darwish' fantastiske tekst State of Siege - Beleiringstilstand. Teksten fanget meg med en gang, og satte ting i bevegelse, intellektuelt, følelsesmessig, rystet meg i sin enkelhet når det gjaldt skildringen av de dagligdagse ting som også de beleirede gjør, som flyktninger også må gjøre.

Jeg hadde akkurat vært i Ramallah og selv opplevd hvilke forhold palestinerne lever under, den dagligdagse undertrykkelsen og fornedrelsen, og samtidig takken for at noen kom fra Vesten for å være øyenvitner, og kanskje var det derfor teksten slo dobbelt sterkt. I alle fall fikk jeg tak i Darwish selv på telefon - det var ikke lett, men det lot seg gjøre, og jeg la frem mitt ærende. Om det gikk an å få lov til å lage moderne, elektronisk musikk til hans tekst, altså ikke tradisjonell arabisk ledsagelse. Han var svært positiv, og ga meg full frihet også til å tilrettelegge teksten. Noen uker senere gikk han bort, og Palestina var i landesorg. Teksten inne i skulpturen leses av Tora Augestad.

Sirene
Som mange andre menn har jeg levet tett på sterke kvinner, og latt meg til dels dominere av kvinner. Dominere, fordi de ofte har kloke valg, men også fordi de ofte hadde den doble meldingen - de både lokket og hooldt igjen. 

I "Sirene" har jeg forsøkt å få frem denne dobbeltheten, ved at sangerinnen, Siri Torjesen, synger en heftig forførerisk trestemt virtuos komposisjon som settes opp mot mer trivielle utsagn og verbale krav. 

Maria beskytteren
Musikken til Maria er skapt på basis av et verk jeg vokste opp med, Gregorio Allegris Miserere - et korverk for åttestemmig kor, som i flere hundre år bare var tilgjengelig i det sitinske kapell i Roma. Men Wolfgang Amadeus Mozart ville det annerledes, og skrev det ned etter hukommelsen, og da ble det frigitt av paven. Dette verket har imidlertid vært i min hukommelse hele livet, og her fikk jeg endelig anledning til å skrive min versjon av dette verket, førti år etter at jeg sang det som barn. Trio Mediaeval gjør det mulig å få høre denne versjonen. 

Campingmama
Hvilke sanger synger den store mor? For meg var det ingen tvil. Det var barnesangene fra min egen oppvekst som måtte komme gjennom radioen i denne vognen. Samlingen "Norges Melodier" har vært inspirasjonskilden for flere generasjoner mødre og fedre når barn skulle synges til ro i norske hjem, og her er det Siri Torjesen som synger og spiller 20 av disse fremste klassikerne. 

Bruden
Finnes det noen kjennetegn for hva som er bryllupsmusikk? I stedet for å komponere den ideelle bryllupsmusikk har jeg samlet inn musikk fra vielser og bryllipsfester fra de forskjelligste kulturer, fra såvel afrikanskje som indiske, jødiske, irske, amerikanske og søreuropeiske. Og fra Norge klinger Myllargutens bruremarsj med. 

GEIR JOHNSON OM MUSIKKEN TIL LIFE-BOATS

Gjennom de siste femten år har jeg arbeidet fram en rekke verk til Marit Benthe Norheims skulpturer. Noen har vært verk til avduking eller innvielse. Andre har vært til fremføring sammen med hennes skulpturer – og noen har vært rene lydinstallasjoner – musikk som skal følge skulpturene videre. Da hun spurte meg om å komponere musikk til Life-Boats, ble det snart klart for meg at her var det snakk om minst to ulike oppgaver. Den ene ville være å skape en musikk som følger båtene på ferden, og som er montert inne i båtene, mens den andre vil være den musikken som brukes når båtene kommer til sine anløpssteder.

Denne gang har jeg valgt å ta på meg den første oppgaven, å skape musikken som er i selve båtene, og som vil møte publikum når de selv entrer båten, eller som kan ledsage mannskapet på reisene.

 Til denne musikken er jeg opptatt av mytiske forhold, slik som sirenenes sang for Odyssevs: Hva var det egentlig han hørte, som var så vakkert at han måtte binde seg til masten? Men musikken som tar utgangspunkt i menneskets forhold til havet har mange andre utgangspunkter. Man kan også stille spørsmålet om den lydverden som har fulgt seilere til alle tider når de krysset verdenshavene, hjem fra handelstokt eller fra plyndring, med krydder og vakre stoffer, eller med slaver og krigsbytte. Og oppe i alt dette, sjøfolkenes egen musikk, som ofte uttrykte lengselen etter et annet liv, og sangene til de som satt hjemme, og som ventet, kanskje forgjeves på han som aldri kom tilbake.

Dette er utgangspunktet for den musikken som kommer til å fylle de tre livbåtene til Marit Benthe Norheim, der neppe alt kommer til å være gjenkjennbart, men der elementer av dette vil være å gjenfinne i den skapende prosessen.